Hvor skal du i 2019?

Ser jeg selv tilbake på 2018, må jeg gjøre noen erkjennelser, som kan bringe oss videre i 2019. «Gjennomføring og endringsevne» er de viktigste faktorene jeg kan ta med meg.

Selvsagt må man vite hva man skal gjøre for å komme seg til et bestemt sted, eller? Noen er heldige med valg og timing, noen har god retningssans, og noen har råd til å gamble med tid og penger. For meg er strategi et kompass.

Årlig satses det millionbeløp i prosjekter som skal lede til forbedringer og utvikling av virksomheter. Penger og tid settes av til å gjøre analyser, utredninger og man bygger gode beslutningsunderlag.

Ukene, månedene og årene går fort og nå er det på tide med nye tidkrevende strategidager. Ofte konstateres det at planene har vært for ambisiøse og selve gjennomføringen har vært for lavt prioritert og at til neste år er det viktige å avgrense til et tydelig ambisjonsnivå.

Ledergruppen treffes, følger opp beslutninger og vurderer hva man har fått til – og ikke. Planer som ikke er gjennomført noteres og man forsøker å forstå den egentlige årsaken til hvorfor man ikke har lykkes med sine ambisjoner.

Strategi – for hvem?

Strategi – hvem er den til for egentlig? Jeg tror at strategiprosessen litt for ofte er til fordi det er forventet utenfra. Litt for ofte blir den liggende i en skuff og delvis glemt.

Kjenner alle til strategien? Er alle involverte, slik at oppgavene de gjør gir mening og at nye tiltak implementeres hele veien? Det tenker jeg er helt essensielt.    

Det skjer mye i bussen, hjulene har ikke gått rundt skikkelig – hvorfor flyttet vi oss ikke dit vi trodde vi skulle, og så raskt som vi skulle? Skulle vi trykket mer på gassen? Eller tok vi for sjeldent en pit stop for å sjekke om vi var på rett vei? Igjen, er alle involverte? Du skal kunne vekke de på bussen når som helst, og de skal kunne si hva strategien er og hva den betyr for deg.

Slaget om fremtiden

Plan the work, work the plan. For å gjennomføre planene må en leder “leve” strategien. Det er lett å glemme strategien i hverdagen.

Dagen begynner og «to do» listen gjøres klar. Ambisjonen er som alltid: vi må ha med punkter som er viktige, men som ikke nødvendigvis haster. Så kommer hverdagen – brannslukkingen begynner og «må gjøre»-oppgavene tar over. Medarbeidere, kunder og leverandører ber om oppmerksomhet. Timene flyr av gårde og det er snart lunsj.

Virkeligheten er jo slett ikke så enkel allikevel. Våre høye ambisjoner og målene vi maler på veggen er det utfordrende å gjøre levende og realistiske.

Jeg som leder har et ansvar for å utvikle en kultur og struktur som levendegjør gjennomføringskraften i egen virksomhet. For meg er dette, det Jim Collins kaller en disiplinert kultur. Klarer man å kombinere en kultur som både er disiplinert og endringsvillig blir 2019 mest sannsynlig et godt år.